AGDER NYE TEATER
tilbake
Mor og barn (2021)

Agder Nye Teater gjør i 2021 sin første forestilling i Arendal. Sommeren 2021 spiller vi Mor og barn av Jon Fosse i regi av Magnus Sparsaas. Fosse har skrevet en rørende teatertekst om en mor og en sønn som har valgt hverandre vekk. De møtes igjen og forsøker å forstå hva avvisningen av hverandre bunnet i og hva den har gjort med livene deres.

Den lesbiske moren i forestillingen har forlatt barnet sitt for å komme unna et heterofilt parforhold som var ønsket av hennes foreldre. Sønnen som er bifil er en del av en generasjon som har kommet langt i aksepten av seksuelle minoriteter. Derfor har han en annen forståelse enn moren av hvilke begrensninger en ikke-heteronormativ kjønnsidentitet innebærer. Et sentralt spørsmål blir derfor hvordan forskjellige strukturelle rammer i ulike generasjoners oppvekst kan virke begrensende for å få innsikt i andre generasjoners frigjøringskamper. I forestillingen besøker sønnen sin mor, som han har hatt et perifert forhold til, enten i et forsøk på forsoning eller en forløsende konfrontasjon.

Moren har latt sønnen vokse opp hos sin mor og sønnen har fått vite av bestemoren at moren ønsket å abortere ham. Virkelighetsforståelsen deres er ulik og når de møtes forhandler de om to ulike versjoner av deres forhistorie. En gjensidig søken etter forståelse fra den andre for egne livsvalg avslører biografier med uventede likheter. Men ved å forsvare retten på sin egen historie blir demoniseringen av den andre opprettholdt.

Mor og barn tematiserer ulike generasjoners behov for selvstendighet overfor generasjonen de vokser opp under. Det skildrer tre ulike generasjoners reorientering i forhold til hva som vil skape en følelse av mening og hvilke fellesskap man orienterer seg mot. Den verdikonservative bestemoren er fellesskapsorientert på religiøse premisser. Neste generasjons mor har med individualismens relasjonelle og geografiske uforpliktethet frigjort seg fra forrige generasjons moralprinsipper. Tredje generasjons sønn avreagerer mot det materielle og relasjonelle forbruket foreldregenerasjonen hans stod for gjennom selv å søke følelsen av dybde, forpliktelse og spiritualitet. Sønnen og bestemoren har funnet kontaktpunkter og sympati for hverandre i sin avvisning av moren, men de har blindsoner for hva hos dem som har produsert morens selvstendighetsbehov. I hver generasjons leting etter idealer har de alle skapt noe som må ekskluderes slik at den neste generasjonen må bryte ut for å finne eller gjenfinne handlingsrommet for en positivt betonet realisering av seg selv.

Regi: Magnus Sparsaas
Scenografi og lysdesign: Norunn Standal

Med støtte fra Norsk Kulturråd.






––